Han visste ikke hvorfor han ikke var i stand til, selv om han ikke ville noe annet eller ikke kunne tenke på noe annet, å holde henne.
Litt lenger. Enn akkurat den lille stunden.
Den gikk så fort over.
Og etterpå hang følelsene igjen i luften. Gjorde det tungt å puste, tyngre å bevege seg og aller tyngst å finne tilbake.
Hun kunne ikke gjøre noe mer enn å gå. Forlate ham der. Eller bli forlatt.
Hun visste ikke hva han følte. Hun trodde ikke han følte noe.
Hans øyne sa alt men hans kropp var på vei i en annen retning.
Hun kunne ikke se det med ryggen til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar